Drevja kommune

Folkemengde |Ordførere i Drevja Forskrift om sammenslåing av Vefsn, Drevja, Mosjøen og Elsfjord kommuner |

Eksterne linker: Drevja – lokalhistoriewiki.no | wikipedia om Drevja | Norges eldste ski |

 

De geografiske grensene for Drevja har endret seg. Under folketellinga i 1960 inngikk følgende kretser: Holandsvika, Stuvland, Forsmo, Øvre Drevja og Ømmervatn. Like etter krigen var det over 1200 drevjaværinger. Ved kommunesammenslåingen i 1962, var folketallet gått ned til ca. 1000.

Valget i 1927
Drevja var egen kommune fra 1927-1962 (1. januar). Det første herredsstyre ble holdt på Grøftrembakken på Nilsskog.

På bilde bak fra venstre: Andreas Jørgen Nilsso Almli (V), ? , Albert Kornelius Danielso Nilsskog (varaordfører V), Mikal Larsen Lynghaug (V), Nils Martin Lund Nilsso Stordal, Sevald Olai Andersen Enge (B),?,. Foran fra venstre: Sigvald Olso Almli (ordfører B),?, Aleksander Johansen Granås,?.

Andre som var med var: Emil P. Myrvang (A), Nils H. Holand (V), Johan P. Holand (B), Henrik M. Myren (Strøm) (A), Ludvik Angermo (Samlingslista), Johan Aasmo (Samlingslista) og Ole Justad (Drevja Velgerparti).

Ordførere i Drevja
1927 – 1931 Sigvald Almlid. Fra Almlia ved Ømmervatnet.
1932 – 1934 Ole Justad. Arbeidet som lærer på Stuvland i Drevja.
1935 – 1940 Martin Hvidsten.
1946 – 1951 Carl P. Scancke. Bodde i Øvre-Drevja.
1952 – 1956 Thorvald Enge.
1956 – 1957 Ottar Almlid.

(Kilde: Vefsn Bygdebok bind 1 og 2 og Henry Almås).

Drevja herredstyre møte 2. januar 1937
Skrivelse fra Ner-Drevja telefonlag om at de er villige til å selge telefonlinjen fra kommunehuset til Forsmo for 40 kroner. Enstemmig vedtak: Kommunen kjøper nevnte linjestrekning med rettigheter for 40 kroner.
Forslag til navn på jernbanestasjonene i Drevja. Enstemmig vedtak: Stasjonsnavnene foreslås til: Nyland – , Drevja – og Smalburem stasjon.
Kjøp av bilsnøplog. Enstemmig vedtak: Formannskapet henstiller til veikontoret å anskaffe en bilplog til snøbrøyting i Drevja.

Folkemengden i Drevja kommune
Statistisk sentralbyrå har en oversikt over utviklingen i befolkningen i gamle Drevja kommune. Oversikten viser perioden 1951 til 1962. Den 1.1.1962 ble Drevja en del av Vefsn kommune.I 1951 var det 1124 drevjaværinger. De neste årene var det en fallende tendens i folketallet. I 1960 var det 998 som bodde i Drevja, siste året som egen kommune steg befolkninga til 1010.

Tabellen nedenfor viser folkemengden i gamle Drevja kommune:

ÅrFolkemengde
1920    970
1930    964
1946   1213
1950   1124
1951   1124
1952   1081
1953   1093
1954   1072
1955   1063
1956   1037
1957   1028
1958   1010
1959   1023
1960    998

Diagram som viser utviklinga i folketallet i Drevja kommune.

Kilde: SSB

Stortingsvalg
Ved stortingsvalget i 1933 var det 557 stemmeberettigede. Opptellinga viste 345 godkjente stemmer, det vil si at ca. 62 % av drevjeværingene stemte.

Ved stortingsvalget i 1945 stemte 436 av 685 stemmeberettigede, det utgjør ca. 64 %.

Bustadbankgarantier i Drevja i 1958
Kilde: Nordlands Avis 17. juni 1958
Det er i siste kommunestyremøte gitt kommunal garanti for disse søknader: Til Norvald Stordal til oppføring av driftsbygning kr. 20 800, til Ottar Kalnes til oppføring av driftsbygning kr. 17 500, til Erling Drevland til driftsbygning kr. 38 000. Kommunen har vedtatt å stå ved sin garanti til Karl Rossvold for lån i Bustadbanken selv om banken frafaller sin panterett i parsellen Myrlund.