Drevjemoen

Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14Norges Veteranforbund Mosjøen | | Brakkehuset – soldaterKong Haakon på DrevjamoenDrevjamoen – vinterdag | 

Bilder – Arne KåreHo brente Hitler | Bilder |


Drevjemoen eller Drevjamoen?

Reidar Svare gir følgende svar i boka: “Gamle stadnamn i Vefsn”: Når mange skriv og seier Drevjamoen, er det heilt gale. Drevjemoen er det rette!

 

Garnisonsbyen Mosjøen
I 15 år var Mosjøen garnisonsby. Hver sommer fra 1898 til 1913 ble 300-400 unge menn fra Vefsn og Rana kompanier samlet i byen for å få sin militære opplæring. Fra 1914 ble rekruttskolen flyttet til den nybygde Drevjemoen. (Publisert: Les mer på iMidten…

 

Drevjemoen – bilder

Den 25. mars 1911 vedtok Stortinget å bevilge kr 40.000 til kjøp av Drevjen ekserserplass (Drevjemoen). Allerede året etter ble den nye ekserserplassen åpnet.
Arne Kåre Blåfjell har sendt flere gamle bilder som gir oss et lite innblikk i Drevjamoens historie.

 

Utdrag fra artikler på nett om Drevjemoen:

  • Erling måtte i 1921 inn til sesjon og seinere militærtjeneste på Drevjemoen ved Mosjøen. Soldatene fikk svært enkel mat og 21 øre utbetalt pr. dag. Kilde. http://www.geni.com/people/Erling-Mog%C3%A5rd/6000000001218394434
  • bygget i 1911 og gradvis utbygget i løpet av mellomkrigstiden. Den var en tid standkvarter for Sør-Hålogaland regiment. Leiren disponeres nå av Sør-Hålogaland Heimevernsdistrikt 14 Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Drevjamoen
  • Bilde av seks rekrutter fra Leirfjord.
  • Sigurd Carlsen, visstnok fra Lurøy. Han fikk i sin tid gitt ut diktsamlingen Skvulp (1915) og romanen Huldrejenten paa Drevjemoen (1917, nytt opplag 1918), begge under pseudonymet Sigurd Ellewill. Carlsen nevnes som løytnant da han i 1919 ble ansatt som redaksjonssekretær i avisen Nordland i Bodø. Det opplyses samtidig at han var fra Lurøy. Se disnorge.no
  • I 1917 var rekruttene fra Salten, Rana og Vefsn innkalt til 90 dagers rekruttskole på Drevjemoen med oppmøte 17. mai. 15. mai plukket båten opp rekruttene i Saltdal, Fauske og Bodø. Før båten dro hadde det vært møte på Rognan hvor man hadde uttrykt sterk motstand mot militæret, men vedtatt at man skulle reise nedover og heller vise en samlet motstand på selv Drevjemoen. Vel framme i Mosjøen den 17. mai vasset rekruttene i høy snø derfra og opp til Drevjemoen. Brakkene de skulle bo i var kalde og de første timene ble brukt til å fottrakke plassen i leiren. Les mer..

 

Ho brente Hitler
Slik ville vel overskriften i VG sett ut, men historien nedenfor er ikke fullt så dramatisk…

Da tyskerne invaderte Norge i april 1940, ble også Drevjemoen okkupert. Tyskerne skulle sette sitt preg på leiren, bilder av nordmenn ble erstattet med bilder av Adolf Hitler og hans favoritter. Det var en billedramme som var helt spesiell, rammen var laget av Andreas Nilsskog. Rammen var et lite kunstverk med mange utskjæringer. I rammen var det et bilde av sokneprest Kullerud. Tyskerne tok ut bildet av presten og brente det opp. I rammen satte de inn et bilde av Adolf Hitler.

Sykehuset inne i leiren brant ned, en del av det som var inne i sykehuset ble berget, deriblant dette bildet av Adolf Hitler. Det som ble berget fra brannen lå en stund i en haug utenfor branntomta. På denne tida arbeidet Lilly på Dambakken (Lilly Blåfjell) i skredderstua i leiren. Ho fant bildet av Hitler, og tok det med seg heim til Dambakken. Her reiv ho ut bilde av Hitler og brant det i ovnen. Ramma hadde ho heime på Dambakken til sin død den 29. mai 1973.

Tyskerne oppdaget at bildet av Hitler var forsvunnet. Det ble satt i gang etterforskning for å finne ut hvor bildet hadde tatt veien. Men Lilly ble aldri mistenkt.

 

Bilder fra Drevjemoen
Terje Nygård har sendt fire bilder fra Drevjemoen. Det er bilde av Ranabrakka – se bilde til venstre, Saltenbrakka, soldathjemmet og et oversiktsbilde av Drevjemoen. (Klikk på overskrifta eller “Les mer” nedenfor for å få opp bildene). Ranabrakka ble bygd rundt 1920. Saltenbrakka ble bygd i 1915. Den er revet og det er bare bilder igjen…

Allmenn verneplikt ble innført i Nord-Norge i 1897. De første kretskompanier i Nordland; Vefsn, Ranen og Salten ble satt opp 1. februar 1898. Avdelingene øvde på «Dolstadvollen» ved Mosjøen (Vefsn og Ranen kp) og på «Skansen» ved Rognan. Forholdene på øvingsplassene var primitive og det ble nødvendig å skaffe et mer permanent øvingssted etter hvert som tallet på soldater og enheter økte. Et areal på ca. 8000 mål jord-, skog- og fjellområder som omfattet større og mindre deler av i alt fem gårder (tolv bruk) ble innkjøpt i 1911. I tillegg til innkjøp av området på Drevja ble det leid tomt til kai ved Holandsvika. Kilde: Forsvarsbygg

Første samling av Søndre Hålogaland Infanteriregiment nr. 14 på Drevjemoen var i 1912.