Kultur

Einar Nilsskog | HeimbrentkokingToner i Sjøgato | Det blomstrende fjelletPetter DassRøsdalsmordet | Julemessa i 2008 | Julemessa 2006Gammelton | Henry 80 årForberedelse til julemessa i 2005 | Julemessa 2004Perjordhesten| Operaen Faust |

 

Ner-Drevjo Revylag i 2010
Ner-Drevjo Revylag har gjort dæ igjen – laga enda en god revy som fikk trimmet mange lattermuskler. Høydepunktet var “Feriehuset”, der Roy Solvang virkelig viser hvordan vi skal tenke positivt, uansett hvor ille det er.

Engasjerte revyartister, med en fin blanding av rutine og ungdommelig energi, kombinert med gode musikere og et publikum som er med fra første stund, gjorde at årets revy; TOTUSENÅTIIIII, ble en flott forestilling. Se åpningen av revyen i 2010 her..

Se opptak fra gamle blinkskudd her: Zetor’n, OrdførermøteFlau vind over Hauan Polarsirkelen Luftslott“Biltema” 2018″, Flatpakken,
[03.05.2010]

 

Einar Nilsskog
Tor Jacobsen i NRK Nordland, intervjuet Einar Nilsskog den 31.1.1979. I intervjuet forteller Nilsskog om hvordan han skapte store arbeider som altertavler. Einar Nilsskog har aldri deltatt på utstillinger, men arbeidene hans er spredt over hele landet.

Les mer om intervjuet – her er det også mulighet til å høre intervjuet.

Mer informasjon om Einar Nilsskog:
Einar Danielson Nilsskog ble født i 1897. Han var sønn av Daniel Kristian Andreasson og Anna Dorthea Nilsdatter. Einar var gift med Anna Maria Nilsdatter Vatshaug. Einar døde i 1979. (Kilde: Gardshistorie for Vefsn). Einar er mest kjent for sine altertavler, bl.a. har han laget altertavlen i Elsfjord -,  Drevja – og Indre Eidsvåg kirke. I 1977 fikk han Nordland Fylkes kulturpris.
[11.09.2007]

 

Heimbrentkoking i Drevja


I dag – den 15. juli 2005, var det igjen duket for lovlig heimbrentkoking. Denne gang i Drevjen. Et mediafirma skal gjøre en rekke opptak i forbindelse med et program som skal sendes i NRK ut på høsten eller vinteren. Heimbrentkoking vil stå sentralt i programmet.

Hva var mer naturlig enn å starte opptakene i Drevja, på samme plass og med samme apparat som ble brukt for ca. 85 år siden.
Les artikkelen fra Helgelendingen her..

 

Toner i Sjøgato
Lørdag 16. juli 2011 holdt Ane Rypdal, Asle Rypdal og Anniken Solli-Mork konsert i Anes lokaler i Sjøgata. Operaperler og folketoner stod på programmet, blant annet vokale folketoner fra Drevja.

Konserten åpnet med “Nøringen” med Anes far på fele og Ane som akkompagnatør. I eldre tider varte bryllupene gjerne i flere dager og spelmannen fikk i oppgave å vekke opp igjen gjestene og å få opp stemningen etter slossing.

Anniken ble ferdig med masteravhandlingen sin i 2007 som omhandlet vokale folketoner fra Drevja, og fikk for første gang fremført noen av hennes funn, blant annet gammeltonen; “Velkommen vår brudgom og brud”. Denne måten å synge på er det snart ingen som kan lenger. Anniken har hørt gamle opptak som NRK gjorde rundt 1950 og dermed fått en god kilde til hvordan den lød.

Rolig sangstil, seig, mange kruller og melismer (flere toner sunget på én stavelse), som gjør at du nesten ikke greier å få fatt på teksten. “Velkommen vår brudgom og brud” er en kjøgemeistervise som ble sunget i bryllup. Gammeltonen ble også brukt i gravfølger (gravsalmetonen) og i religiøse samlinger hjemme hos folk på bygda. Da sang de denne “gammeltonen” sammen (time etter time).

Tekst:
Velkommen, velkommen vår brudgom og brud.
Fra kirken høystemt på jorden.
Velkommen de andre, vår gjeste så glad.
Se ned her og finne sin orden.
I nærhet og tro. Til lykke de to, som nu ekte gift har vorde.

“Klagesang” og “Sangarvisa” er også to folketoner som Anniken presenterte. Også de fra Drevja. Teksten ble skrevet av Per Davesa som var fra en gård ved Luktvatn.

Ingen vet hvem som skrev melodien men den ble sunget i Drevja og har sannsynligvis oppstått og blitt bearbeidet der, slik det er med alle folketoner. Denne teksten omhandler forskjellen mellom fattig og rik og deres vei til himmelriket. Det er bevart ni vers av denne.

Det følger en historie med til hvordan “Sangarvisa” oppstod. Davesa var i kirka og hørte på prekenen til presten. Etter gudstjenesten snakket han med presten, og han ville vite hva han syntes om prekenen. Davesa sa at dette var nå bare en sang og da bad presten han om å skrive en slik sang. Davesa gjorde som han bad om og kom tilbake med en sang som omhandler alle som synger i Bibelen! Han startet med alle menn som synger i gamletestamentet og deretter alle kvinner, og fortsetter med det nye testamentet. Mange vers hvor det i dag er bevart fem.

Disse to sangene har et gammelt tonespråk, men mangler det seige melismatiske preget som gammeltonen har. Disse sangene er syllabisk (en tone på hver stavelse) noe som sier oss at de er “nyere” enn gammeletonen.

Videre får vi høre operaperler fra Strauss` Flaggermusen og “Qundo men vo” av Puccini. Skikkelig operamusikk etter publikums smak. Ane spilte et stykke av Debussy for å gi en stemning til alle maleriene som hang i lokalet fra Bodøgaard-Galleri.

Vi fikk også høre andre kjente folketoner; Bergrosa, Jamtlands brudemarsj, syng i ungdoms glade dager og ikke minst fanitullen. En flott avslutning på en flott konsertkveld!


Det blomstrende fjellet

Hvem kunne tro at det Blåfjellet i Drevja ble beæret av en flott bok. Trond Kristoffersen har virkelig trålet Blåfjellet – ikke etter sauer som mange av oss har gjort – men etter blomster! Han har funnet utrolig mange og gitt ut ei blomsterbok som man skal lete lenge etter for å finne maken til.  Les anmeldelse her; Anmeldelse – Bokklubben

 

Petter Dass’ forhold til Vefsn
I 1669 kom Petter Dass tilbake fra sine studier i København. Han var ferdig teolog, to og tjue år gammel, og ivrig etter å skaffe seg arbeid. På prestegården i Vefsn var det bruk for en huslærer hos presten Jacob Wirthmand. Petter skulle være lærer for Jacobs sønn – Sthen Wirthmand.

Petter Dass kom sannsynligvis til Vefsn i 1669. Hans Midbøe mener det er i 1669, Reidar Svare hevdet han kom i 1667 og ble her i 6 år. Her har nok Svare tatt feil. I 1660 ble Petter Dass innskrevet på Latinskolen i Bergen, 13 år gammel. Her var han sannsynligvis i 5 år. Den 20. juli 1666 ble han innskrevet ved København universitet. Vi må gå ut fra at studiet tok noen år, latin er ikke det enkleste språket å ta fatt på.

I følge Midbøe var Petter ferdig med sine studier i København i 1669, han kom tilbake til Helgeland og til Tjøtta gård. Han var ferdig teolog, to og tjue år gammel, og ivrig etter å skaffe seg arbeid. På prestegården i Vefsn var det bruk for en huslærer hos presten Jacob Wirthmand. Petter skulle være lærer for Jacobs sønn – Sthen, som kom til å bli hans venn for livet.

Det går ikke lang tid før Petter Dass forlover seg med den 3 år yngre Margrethe Andersdatter. Hun var datter av Vefsn-presten Anders Sørensen og Elisabeth Lauritsdatter. Det gikk heller ikke lang tid før Petter gjorde Margrethe gravid. Det var ikke spesielt populært i de kretser, og Petter måtte reise til København for å få tilgivelse hos kongen fordi han hadde besvangret Margrethe uten at de er gift. Margrethe føder en sønn, men hans navn og skjebne er ukjent. Margrethe og Petter gifter seg, og i 1674 blir sønnen Lars født, sønnen Anders blir født i 1675.

I 1678 døde Margrethes stefar, Jacob Wirthmand. Petter Dass søkte om å få overta embetet etter ham, men fikk det ikke. Det at han fikk barn før han var gift, bidro sannsynligvis til dette.

Da residerende kapellan i Nesna, Henrik Dinclou, døde i 1681, fikk Dass derimot rykke opp i embetet etter ham. Dermed tok de verste økonomiske bekymringene slutt.

Omkring 1670, har Petter Dass gang på gang forsøkt seg som dikter. De leilighetsdikt han skriver etter sin hjemkomst fra København, behandler dels begivenheter som har med Vefsn å gjøre, og dels er det dikt til gravferd, barnedåp og bryllup innenfor morsslekten. Hans liv ser i disse årene ut til å ha vekslet mellom arbeid og undervisning i Vefsn, og familiebesøk på Tjøtta, i Åkvik eller på Herøy.

Det første av Petter Dass’ dikt som er bevart, er et latinsk minnedikt over student Lars Andersen, en sønn av Elisabeth Lauritsdatter, og en bror av Margrethe Andersdatter (Petters kone).

I oversettelse lyder disse linjer slik:
Klag nu I Bønder som bor ved Vefsens høyreiste Fjelle,
Graat over ham I har tapt, den unge som døde fra Eder.
Den som I aktet saa høyt, er nu blitt borte for alltid.

Reidar Svares minne om Petter Dass som visediktar (gjengitt slik Svare har skrevet det i bygdeboka). Det er all grunn til å tru at det var her i Vefsn at diktarevna hans tok til å ovra seg og falda seg ut. Det gjeld ikkje så mykje det som sidan vart trykt og tatt vare på. Med undantak av Dalevisa. Ho vart truleg laga, eller iallfall påemna medan han var i Vefsn. Ho vart trykt første gong i 1683. Gamel tradisjon seier at motivet til visa er henta frå Vefsn. Det må vera rett. Når det i eit av versa heiter at Saa gjennem Granskovog Furu/kom jeg til en hedte Guru), så tyder alt på at tradisjonen har rett når han seier at det er meint garden Ramnå i Vefsn. Det er gardkjeringa der han har gitt namnet Guru. Lærar Olaus lngebrigtsen frå Hattfjelldal, fortalde ungane om det då han skula på Laksfors ein vinter rundt 1908.

Det er elles grunn til å tru at Hær-Pætter var godt kjent mæ Ramnågen. Der var to grannar. og dei heldt det gangan med krangel og stemning heile sitt liv. Det var mest om merka og hustof- tene dei tretta. Det var nett i den tida Petter Dass var i Vefsn at ufreden mellom grannane kveste seg til. Petter Dass var truleg med og mekla i striden. Var kanskje med på synfaring.

Kor mange Petter Dass-viser som er gått tapt, er uvisst, men vi har sikker tradisjon om to. Den eine var om Røsdals-mordet rundt 1670. Gamle folk hugsar at dei har sett avskrifter av den visa. Bonde og ordførar John Ottesen, Myrnes, skreiv om Røsdals-mordet i Helgeland Tidende” i 1899. Der nemner han denne visa av Petter Dass. Ottesen hadde ikkje fått tak i visa, men hadde hørt at han Anders Anderssen i Sjona song ho ein gong. Synd at ho kom bort.

Ei anna vise var om ei ferd Petter Dass gjorde til Heringa. Det var ei kjering som låg for dauden, han skulle sjå til. Det var i Bjørkneset han gjekk i båten. Dorthea Stigen visste at det hadde vore ei slik vise, men hugsa berre denne strofa:

..så gjekk vi i færinnen,
rodde åt Herinnen
og såg åt kje- rinnen. . .

Så er det ei vise, regle, dei song i Drevja så seint som i 1860-70 åra. Dei sa ho var dikta av Petter Dass. Bendigt Strøm har skrive opp nokre brotstykke. Han kallar det voggevise:

– Å hør du, mi bessmor og gamlæ,
e fer erte tausen og ramlæ,
Va no ei så streng
mot ein reisan dreng
(så leitæ ette seng),
Sei at di sove på love?
– E mein du får rett snask uti koven,

Kovdøræ sto no på gløttæ.
Han Bertel, han hostæ og spøttæ.
Gamlo opp mæ stonnen/omsronnen.
Ho tok kar’n ratt,
så han dansæ bratt,
så han naus og datt.
Innpund bord og benkje di molæ,
te di stompæ om innpund bordæ.

 

Røsdalsmordet
I 1670 skjedde der et uhyggelig drap inne i Røsdal i Vefsn. Ifølge sagnet overfalt en del av beboerne sine naboer en vinternatt og drepte dem alle, til og med spedbarnet som en av kvinnene skal ha tatt ved benene og slengt i veggen; bare gjetergutten kom seg unna ved å springe ut gjennom en loftsglugge og gjemme seg, inntil han neste morgen kunne få tilkalt hjelp; de skyldige ble til slutt henrettet på Baustein. At dette drapet har gjort inntrykk på Petter Dass, viser en gammel diktfortegnelse, som også kan fortelle at han i året 1670 diktet en vise om
“det Mord, som skede i Vefsn”.

Hvordan dette dikt har sett ut, er det ingen som vet, men det er vel sannsynlig at det har hatt enkelte fellestrekk med den senere vise om Iver Skonseng.

Petter Dass var ivrig opptatt med å behandle helgelandske rettssaker i dikterisk form. Det var også naturlig nok: hans nærmeste lesekrets var vel først og fremst dem som hadde med saken å gjøre, øvrighetspersonene som dømte og folket som møtte på tinget; og selv hadde han også hjulpet til, dels som stesønn på fogdens gård, og dels som prest i Nesna.

Nabostriden i Vikdal
Fra gården Vikdal i Vefsn ble det allerede i 1660-årene meldt om bitter strid mellom naboene Sivert og Michel, som
“med utilbørlig skielderi og slagsmaal, paa begge sider hinanden overfaldet, ei alene paa Gaarden, men paa Kirkegaarden alle til stor Forargelse”

Et par ganger ble det også gjort forsøk på forlik, først på prestegården 1664, og siden på høsttinget 1667, og de lovte virkelig at “de herefter vil leve og omgaaes med hin anden paa begge sider kjærlig, forligelig og kristelig, som Grander og Naboer der vil formode Velsignelse egner og anstaar, saavel som lade all Fiendskab og Uvennskab falde etc.”

Striden var imidlertid snart i gang igjen, og nettopp i de årene da Petter Dass for alvor gikk i gang med å studere det helgelandske folkeliv, kunne de by på litt av hvert av interesse. De fantes nu “mot hin anden helt uforligelig at være”; det nevnes både skjellsord og hodesår og slagsmål.

Først på vårtinget 1673 kom det til en foreløpig avslutning: “da bør de at have forbrudt deres Gaards feste og entvige hinanden for videre Forargelse og større befrygtende Ulempes J Skyld at forekomme og enhver af dem bøde 4 mark sølv, for de ikke har huldet lovlig forligelse; hva sig deres Æreskjelderi anrører, haver de sig det lovlig mod hinanden at udføre om de ikke anderledes derom kan forenes; Slagsmaal angaaende da bøde enhver af bemelte Michels trende Sønner 3 mark Sølv, samt Nils Christensen for det Hovedsaar han slaget haver 2 mark Sølv.”

Etter at dommen var falt, sendte fogden dem en beskikkelse, om at de skulle svare om de ville følge dom men eller stevne den for lagtinget. Til det svarte den ene at han: slett ikke ville dra fra gården, og den andre “at han ingenlunde vilde fraflytte, før at skulle dø på Stedet”.

Det var hans svigerfar, presten Wirthmand i Vefsn, som først hadde forlikt partene, og siden stadig hadde formant dem til å leve i fred med hverandre, og kanskje har Petter Dass selv også vært med på dette. Det var hans morbror, sorenskriver Petter Pettersen Falch, som i 1673 endelig dømte dem. Og den som sendte beskikkelsen var ingen annen enn dikterens stefar, fogd Peder Broch.

Laksefisket i Vefsn
Laksefisket kjenner han fra elvene i Vefsn og Rana, ved Forsmo eller Laksfors eller andre steder:

Du springende Lax, jeg erindrer vel dig,
J strømmende Elfve du leggis i Liig,
Hvor grummeste Fosser de bruser;
Hvor blincher din Skjorte som Sølfvet i Søm,
Hvad tvinger dig til at frem-ile mod Strøm,
Och fængslis i Maskbunden Ruse.

Samene
Allerede under sitt opphold i Vefsn hadde Petter Dass kunnet studere samene og deres liv. Ved jonsoktider kom de i flokk og følge ned fra fjellene for å møtes til marked og kirkegang.

De antegnelser som ofte finnes i kirkebøkene om at det på jonsokdag var mange samer i kirken, gir imidlertid ikke et riktig bilde av prestenes og folkets holdning overfor dem. Det var frykten som var det mest framtredende trekk. Presten Broch har noen år etter Petter Dass’ død fortalt om dette: Når samene var nede i bygden, trakterte han dem vel, og holdt “som aaben Bord for dennem med Mad og Drikke”, av frykt for at de ellers skulle bli hans “argeste Fiender” og komme og “dræbe os i vore Senge, og førende 10 Mænd kunde samles til Modstand, da kunde de være opp i Fieldet igien, og ingen viide hvo det havde giort, for hvilken Elendighed Vefsns Præstegaard ligger ræt aaben”.

Nordlands Trompet
Bakgrunnen for hans berømte “Nordlands Trompet” er nok presten Leths utnevnelse til Vefsn. Dette likte han dårlig, og “Nordlands Trompet” er nok en måte å markedsføre seg på slik at han senere kunne unngått å bli “forbigått”.

Kilder: Hans Midbøe: Petter Dass, Gyldendal Norsk Forlag, 1947, Reidar Svares minne om Petter Dass som visediktar, Vefsn Bygdebok, særbind II.

Les mer: Petter Dass i Wikipedia

Petter Dass – diktstreif fra Vefsn
Ei vise var om ei ferd Petter Dass gjorde til Heringa. Det var ei kjering som låg for dauden, han skulle sjå til. Det var i Bjørkneset han gjekk i båten. Dorthea Stigen visste at det hadde vore ei slik vise, men hugsa berre denne strofa:

..så gjekk vi i færinnen,
rodde åt Herinnen
og såg åt kje- rinnen. . .

Denne visa/regla, song dei i Drevja så seint som i 1860-70 åra. Dei sa ho var dikta av Petter Dass. Bendigt Strøm har skrive opp nokre brotstykke. Han kallar det voggevise:

– Å hør du, mi bessmor og gamlæ,
e fer erte tausen og ramlæ,
Va no ei så streng
mot ein reisan dreng
(så leitæ ette seng),
Sei at di sove på love?
– E mein du får rett snask uti koven,

Kovdøræ sto no på gløttæ.
Han Bertel, han hostæ og spøttæ.
Gamlo opp mæ stonnen/omsronnen.
Ho tok kar’n ratt,
så han dansæ bratt,
så han naus og datt.
Innpund bord og benkje di molæ,
te di stompæ om innpund bordæ.

 

Julemessa i 2008
Cirka 200 stakk innom på bygdehuset i Øver-Drevjen og fikk seg kamkakæ, flatbrød, læfsæ, gomme, smultringer m.m.

 

 

Godt salg på jul’messo 2006

Øvre Drevja Bygdelag arrangerte den 15. julemessa søndag 26. november. Det var mange som benytta anledningen til å få seg noen godsaker til jul.

 

Jaktet på gammelton’ fra Drevja
Av Knut Erik Solli Solheim

Folkemusikken fra Drevja er noe mange fra Vefsn er stolt av. I januar reiser Anniken Solli Mork til staten Minnesota i Nord-Amerika for å forske. Hun vil finne ut hvordan det lød da utvandrerne tok med seg folkemusikken fra Drevja til USA.

Anniken studerer musikk på NTNU, og skal skrive en Master-oppgave. Hun vil skrive om folkemusikken fra Vefsn, og forske på musikken utvandrerne tok med seg til USA. Anniken er svært interessert i folkemusikk, og musikk fra Vefsn. Hennes bestefar Walter Solli var en kjent spellmann fra Drevja, og det er derfra interessen hennes for musikken stammer fra. Det er lite som er blitt skrevet om folkemusikk fra Nordland i forhold til fylkene på Østlandet, og dette har Anniken tenkt å gjøre noe med!

Før hun reiser, jobber hun intenst med å samle inn melodier, noter, lyrikk og opptak, som hun skal bruke til å sammenligne med det hun finner i USA. Med tanke på at de fleste spellmennene før i tiden spilte mest på gehør (uten noter), er det stor sjanse for at melodiene har blitt forandret med tiden.

Hun reiser ned til USA, den 20. januar, og skal være der i to uker. Sammen med slektningene hennes, Art Hennington og Roz Gilbert, skal Anniken prøve å komme inn i kjernen til folkemusikken som har røtter fra Norge.

Litteratur og gamle opptak vil hun lete etter i USA. Hun tror det kan bli vanskelig å få tak i noe, men ikke umulig. Hun vil prøve å finne likhetstrekk og forskjeller på folkemusikken som ble spilt av utvandrerne og Drevjaværingene som ble igjen hjemme.

Curious student travels to Minnesota searching for an old tone..
The folk music from Drevja is something many from the community of Vefsn are proud of. In January Anniken Solli Mork is travelling to Minnesota in the north of America, to do some research. She is seeking how the folk-music from Drevja which the emigrants brought to America sounds like.

Anniken is a student of music at the NTNU in Trondheim, and she is doing a master-degree, she will write about folk music from Vefsn, and do some research about the music that the emigrants took with them to America.

Anniken is very interested in Norwegian folk-music, and especially the music from Vefsn. Her grandfather Walter Solli, was for some people a famous “fiddler” (violinist) from Drevja, and it’s because of him her interest of folk-music started. We find little material about folk-music from Nordland and the Northern parts of Norway, compared to the east of Norway. Anniken is trying to do something about that.

Before she travels to America she is collecting melodies, sheet-music lyrics and recordings that she will use to compare with the material she finds in America. Folk-musicians normally plays by ear, therefore is it a possibility that melodies have changed with time. She travels to America 20. January and will be there for two weeks, together with her relatives Roz Gilbert and Art Hennington. Anniken will try to work her way to the roots of Norwegian folk-music in Minnesota.

Literature and old recordings is something she will look for there. She thinks it could be difficult, but not impossible. She will try to find similarities and differences on the folk music that was played by emigrants and those who didn’t go to America.
[04.11.2006]

 

Sprek 80-åring!

I dag, den 3. juni 2005, fyller Henry Almås 80 år. Dagen feires på Almåsen i Drevjen.

Henry er en ressursperson på lokal historie, han har bidratt med mye info til drevja.com.

Vi slutter oss til gratulantene!

 

Forberedelse til jul’messo 2005
Øvre-Drevja bygdehus 7.11.05.
Intervju med Ingrid Nilsen:

Før i tiæ va dæ å bak flatbrød livsnødvendig. Alle brukæ flatbrød, dæ åt vi kvar dag.

E’ va bære 5 – 6 år då e’ begynt å bak føre. Dæ vel sei at e bakæ ut æmne så godt e’ kuinn, så overtok de vaksne kjæringan. Lina Fagernes, Olga Danielsen og Dagmar Vatshaug va læremestræ. Kaillan bakæ ikkje før i tiæ, dæ heinnæ at de stækt flatbrø’e.

Dæ va vekti’ mæ tynne leivæ, dæ va såm eit tægn på at de va flenk å bak. Og så mått leiven gang rundt, dæ sir e’ at ongtaus’n ikkje får tel, mæn dæ e’ bære træning dæ og.

Då e’ va ønger sa de tel me’ at du bi kje nån flatbrødbakar, før du dessæ ‘kje mæ rompo når du bakæ ut leiven, mæn dæ ha komme se etterkvart.

Før nån år sian bakæ e’ mykje flatbrød, e’ ha levert flatbrød både tel Tyskland og Amerika.

E har ikkje nåko lurt i deigen, mæn de skræpp a flatbrøe mett. E’ syns at flatbrødet må va ferskt. E’ brukæ halvt om halvt kveitmjøl og grovkveite, så bakæ e’ dæ ut i grynmjøl. E’ kokæ melka før e’ har ho i deigen, dæ gjær de ikkje her.

Før va e’ og mæ å bakæ kamkakæ på oppigarden på Vasshøve. På Enge ha de og kamkakomn. Trur grensen på kamkakbakingæ går i Øver-Drevjen.

Dæ e’ sosialt å møtes ein gong i veko å bak. Hvess folk har løst å lær se å bak kainn de bære møt opp.

 

Julemesse i Øver-Drevjen i 2004

Øvre-Drevja Bygdelag arrangerte sin 13. julemessa sist helg. Den første julemessa var i 1991.

Det var som vanlig mange kjøpelystne, spesielt den tradisjonsrike julematen er populær, som kamkakæ og heimbakæ flatbrød.

Smeden i Drevja, Jon Dahlmo, gjorde stas på de driftige kjæringan i Øver-Drevjen, han overrakte flotte produkter som han har laga

 

Perjordhesten og draugen
På Perjord i Drevja budde ein gong i tida ein mann, som heitte Per, men som folk der vanleg kalla Pe. Då denne Pe var ein stor og sterk og uredd kar, så kalla dei han ofte for Pejordhesten (Dialekt for “Perjordhesten”).

Ein gong i Lofoten kom han til å fornærma ein draug. Han skulle ein kveld gå ned i fjøra og banka av vottane sine. Det låg ein stein så høveleg til, og så tok han og banka vottane av på han. Men denne steinen var ikkje noko anna enn ein draug. Sidan fór draugen etter han. Men han greidde seg då fisket ut, og kom seg velberga heim til Drevja. Trygg kjende han seg ikkje, og det skulle visa seg at han hadde årsak til otte og.

Ein kveld Per låg åleine ute i bua heime, kom draugen. Den tida det ingen veg var opp Drevja, hadde dei buer nede ved sjøen, og i desse kunne dei liggja, om dei hadde eit ærend så det vart høvande så. Det var i ei slik bu Per låg, då draugen kom.

Per låg på senga og venta seg ingen fare då nett. Sterk var Per, men draugen var sterkare. Per vart riven or senga og ut gjennom døra bar det, endå alt det Per streta imot. Men Per var handfast han og, han fekk tak i dørkledningane, og både dei og dørkistene og heile rabbet vart med ut. Og det var det som berga Per. Komen ut på fri mark, hadde han enno noko av dørkista i eine handa. Han fekk rive seg laus så mykje at han fekk gjeva draugen eit dugeleg slag. Redd var Per, og så hardt slo han, at draugen stupte og reiste seg ikkje meir. Per gjekk inn att, men då han om morgenen skulle ut og sjå etter, så låg det berre ein slimflekk der draugen fall. Det såg ut som ein sjøkalv (manet), men det var så stort som eit halvt hestelass.
[04.11.2006]

 

Vefsningen Anniken Solli med på verdenspremiere på metal-opera i Festiviteten i Kristiansund: Faust


Tid/sted: Festiviteten i Kristiansund, premiere fredag 11.03.05
Lengde: 1 time 20 minutter
Medvirkende: “Trash metal”-gruppa Pica Pierce, Kristiansund Sinfonietta, solister og kor
Libretto og regi: Ronald Rørvik
Arrangør: Håvard Sveås
Koreografi: Marit G. Dullaert
Sangsolister: Nils K. Rue, Petter Simonse, Eli K. Hagen, Finn-Ero Bustadmo og Anniken Solli
Dirigent: Kjell Seim

Aldri før har det vært satt opp en scenisk fremføring av opera og heavy-metal. Operaen i Kristiansund er kjent for å gjøre ting andre ikke tørr, og dermed var det naturlig at denne type opera ble overgitt kristiansundspublikummet. Vefsningen Anniken Solli har en av hovedrollene i denne oppsetningen.

Forventningene var til å ta og føle på da den utradisjonelle operaen hadde verdenspremiere fredags kveld. Svartkledde rockere og kjolekledde ”byfruer” kom samlet til erverdige Festiviteten i Kristiansund. Summingen fra et spørsmålsfylt publikum lå som et teppe over salen. Det ble fort stille da musikerne slapp de første tonene. Med en hypnotiserende effekt fylte Sinfoniettaen og gutta i Pica Fierce rommet med musikk. Gåsehuden reiste seg momentant, og har i skrivende stund ikke lagt seg. Fantastisk musikk! Den som trodde at heavymusikken ville spise opp de klassiske tonene, må ta ordene i seg. Musikerne utfylte hverandre perfekt, og lydbildet var melodiøst og varmt. Da premieren var unnagjort, måtte lyset slåes av før publikum fant ut de måtte slutte med ovasjonene!

Librettoen bygger på en historie nedskrevet på 1500-tallet og seinere udødeliggjort av Goethe. En av hovedpersonene er Faust, som selger sin sjel til djevelen (Mefisto) for å slippe å dø. Av andre viktige roller har vi Valentin og hans søster Margrethe, samt hennes venninne Siebel (Anniken Solli). Solli spiller ei lesbisk dame som gir ekte kjærlighet til Margrete. Hun gjør seg bemerket med sin klokkeklare røst og fin tolkning av sin rollefigur.

Operaen er per dags dato kun satt opp i Møre og Romsdal. Både Kristiansund, Sunndal, Surnadal, Molde, Åndalsnes og Ålesund får besøk av denne utradisjonelle operaen. Verdenspremieren har vakt stor nasjonal og internasjonal interesse. Blant annet har både tysk og fransk presse vært til stedet på Nordmøre. Kanskje kan denne mediafokusen gjøre at prosjektet blir gjort tilgjengelig for kulturinteresserte også utenfor Nordvestlandet. I så fall: gled dere!

Anniken Solli har tatt sin utdannelse i Volda og Trondheim, med hovedvekt på musikk og drama. Til daglig jobber hun ved Atlanten videregående skole på musikklinja, der hun underviser i sang, dirigering og drama. I tillegg studerer hun Mastergrad i musikk ved NTNU. I 1999 deltok Anniken på ”Unge solister” fra Helgeland i regi av Mosjøen orkesterforening. I Kristiansund har hun blant annet vært solist med Henning Sommeros ”Magnificat”. Dette er første gangen Solli er engasjert som solist ved Operaen i Kristiansund, men har ved tidligere anledninger sittet i Operaens orkester som fiolinist.

Per Egil Mork
Kristiansund 12.03.05