Slektshistorie

Roy Søftings slektssider | Vefsn slekthistorielag |

Egil SolheimElias Olsen fra Turmo’nI sporene til Dambakk-Nils og Malla fra SeljeliaBilder fra RosvoldBesøk fra Minnesota | Kåre Larems attest fra 1953Karoline på SolliDen siste utvandrerBilder tatt av Arne Rossvoll |

 

Nes skole 1929
Bilde av Olianna Kvandal, Arne Osheim, Sigvald Sund, lærer Arnt Hoel, Petter Osheim, Sofie Sund, Dagny og Einar Kvandal. Se bilde her  Kilde: digitaltmuseum.no

“Slektstreff” på Engåsen
Egil Solheim fylte hele 90 år den 12. mai i 2004. Slektningene bestilte buss og turen dro til noen av de stedene der Egils slekt har bodd. Første stopp var Engåsen, som ligger på “grensen” mellom Hellfjellbygda og Drevja. Her bodde foreldrene til Egil fra 1904-1908. Deretter dro turen til Kummermoen og til Dalan.

Intervju med Egil Solheim – juli 2002 
Egil er født 12. mai 1914 på Solheim.
Noen søsken: Halvdan f. 1904 på Engås, Tormod f. 1911 på Solheim, Anna f. 1908 på Solheim.

Familien bodde på Engåsen fra 1904 til 1908. I 1908 flyttet familien til Solheim på Risneset ved Fustvatnet. På Solheim var det satt opp ei stue, det hadde en ved navn Herstad satt opp. Han flytta derifrå. Plassen vart kalla Hærstad-myra på folkemunne. Da de flytta til Solheim fra Engåsen, hadde de først bare ei geit.

Egil startet tidlig med snekring, de snekra kommoder, spisebord og rundbord. Verktøyet var bogsag. Han og søsknene var ca. 7-8 år da de begynte å snekre. De laga småbord til kafeer, disse ble solgt for kr 2,00. Bord med skuff var ca. kr 2,50.

I 1930 var Egil dreng, han var da 16 år. I 1936 var han med å satte opp nybygget til Bondehandelen. De brukte et halvt år på bygget. De brukte 3″x8″. Stubbloftet ble fylt med leire. Jerndrageren fikk de fra Tyskland, han var minst 40 cm høy. De brukte gamle husskruer for å få han på plass. Materialene kom fra Nesbruket. Det gikk med 90.000 fot med panelingsbord. De arbeidet fra kl. 0630 til kl. 17.00. På lørdag var arbeidsdagen fra kl 06.30 til kl 13.00. Etter arbeid sykla han heim til Fustvatn. Til sammen var det 48 timers uke. På sommeren var det heim å hjelpe til i slåttonna etter arbeidstid. Egil var utslitt da han sykla heim om ettermiddagen, etter å ha lagt panel ein heil dag.

På arbeidet med Bondehandelen deltok følgende: Einar Solheim, Tormod Solheim, Egil Solheim, Oluf Nilsen (Marka), Sverre Volden (sønn av Oluf Nilsen), Brynjulf Langjord, far til Brynjulf og Mikkel Åkvik. Mikkel deltok bare ei kort tid. Oluf Nilsen var som en byggmester. På denne tida var meieribestyrer Stenersen nyss kommet. Det var meieriet som sto for bygginga, Bondehandelen ble bygd på tomta til meieriet.

Egil husker også at Arne Ålbotsjord bodde på Bondehandelen på den tida.

Sommeren 1936 var spesielt varm.

Solheim karosserifabrikk drev før krigen. Snekkerfabrikken hadde bandsag, høvel, fres. I 1. etasje var det verksted. De bygde lastebil bl.a. til Magnus Moen og Hjalmar Brattbakk. Disse hadde konsesjon. Bilen som de bygde til Hjalmar, ble tatt av tyskerne under krigen.

Da krigen kom:
Egil husker at en i Mosjøen ble skutt, han hørte dårlig, og stoppet ikke opp for tyskerne.  Alle innbyggerne i Mosjøen flytta ut av byen da tyskerne kom med unntak av Fru Try. Hun bodde på Gildevangen, ho fortsatte å bo der.

Egil var i Lakselv da krigen brøt ut. Han var i eksersisen. De begynte å forberede seg på krig et par dager før 9. april. De ble transportert til Bardufoss, de kom dit påskehelgen. Det var stadig flyalarm. Det var kaldt om natta, rundt -20-25 grader. Offiseren het Mørkved. Engelskmennene kom med kanoner, de skjøt på de tyske flyene. Til slutt ble troppen flyttet til Tromsø.

Egil sier: – Krig er galskap, uansett, men vi tok det lett, vi hadde mye moro i lag, selv om det var krig.

Egil var ofte kjørende til Sjøvegan, der ble det tatt et tysk forsyningsskip. Fra denne båten ble det fraktet ut forsyninger rundt i Troms. Fra Tromsø dro de til Målsnes, de kom til et forsamlingshus. Hele huset var fullt av effekter fra det tyske forsyningsskipet.

Da Egil kom tilbake til Mosjøen traff han broren Tormod. Han skulle begynne i arbeid hos Oluf Nilsen. Egil var med på å bygge skolebrakka. Tyskerne kjøpte materialene. De fortsatte å arbeide på hotellet, etter hvert ble det lite med utstyr.

Han slutta hos Oluf Nilsen og begynte hos Kolderup. Var med og bygde sykehuset. Doktor Frostad sa han trivdes så godt der, for alt var på et plan. Kåre Vangen var adm.sjef.
Egil lærte å kjenne tyskerne, de eldste tyskerne var sjelden noe problem, men de ble advart mot de yngre, de var reine nazister.

Han husker spesielt en episode da han arbeidet på sykehuset. De sa til tyskerne at nå var det nyheter fra London. Tyskerne sa – Gut, gut. De fikk da høre på tyskernes radio, og tyskerne gikk ut mens sendinga pågikk.
[22.05.04]

 

Elias Olsen fra Turmo’n

Elias Olsen var sønn av Ole og Oline Olsen fra Turmo. Bildet av familien har Arne Ånes fått tak i. Arne husket at han hadde sett bilde for mange år siden, og etter iherdig leiting fant han det endelig.

Mange etterkommere etter Elias og Berit Hågensdatter, var med i det store slektstreffet for Turmoslekta i 1999.

Fra venstre (From the left)
Ole Christian f. 1864 Elias Olsen f. 1837 Berit Hågensdatter f. 1833 Olianna f. 1866.
Ikke på foto (not on the photo):
Henrik Eliassen f. 1862
Eivind Eliassen f. 1869

 

I sporene til Dambakk-Nils og Malla fra Seljelia

Den 23. mars 1910 gikk Tasso fra Trondheim og vestover. På båten var det 7 vefsninger, deriblant 18-åringen Nils Mikalsen fra Dambakken i Drevja.

Nils Mikaelsen er født på Kummermoen i 1892. Faren Mikael Nilssen Kummermo (Dambak-Mekal) flyttet fra Kummermoen til Dambakken og satte opp hus der. Mora var Emilie Jensdatter (folketellinga i 1875 viser at ho bodde i Ømmervassbukta i 1875).

Dambak-Mekal reiste til USA rundt 1905, men kom tilbake etter et par år. Hvilken betydning dette har hatt for sønnen Nils, er usikkert, men som 18-åring tok han beslutningen om å reise vestover mot det ukjente.

Nils tok etternavnet Michaelson da han kom til USA. Nils giftet seg med Maren Petrine Olsdatter (Malla) fra Seljelia. De møtte hverandre i Hudson, Wisconsin. Nils arbeidet på jernbanen, her var han snekker.

Nils var heime på besøk i 1955. Bildet øverst til venstre er fra besøket heime på Dambakken. Her er Nils sammen med 3 av sine søstre, Ragna, Anna og Lilly.

Det skulle gå 94 år før noen fra Drevjen dro til Minnesota for å besøke etterkommerne etter Dambakk-Nils.

Den 22. juni 2004, kunne vi banke på døra til dattera til Nils og Malla, Solveig Nelsine Michaelson Hennington. Mine tremenninger Art og Roz skal ha all ære for det. I fjor tok de turen til Mosjøen og Drevja, i år var det vår tur.

Bildet til venstre viser Maria, Solveig og Roz.

 

Besøk fra Minnesota
Den 4. august til 9. august 2003 – fikk vi besøk av Rosalind (Roz) og Arthur.

De er søsken, henholdsvis 58 og 52 år og er etterkommere av Mikal og Emilie Dambakk. Deres bestefar var Nils Dambakk som reiste til USA 18 år gammel. Nils giftet seg med Maren (Malla) Olsdatter som kom fra Seljeli. De fikk 3 barn; Ester, Edmund og Solveig. Edmund døde ganske ung (42 år) og Ester døde for en del tid siden. Solveig er fremdeles i live og Roz og Arthur er hennes barn.

I forbindelse med besøket ble det laget til et lite slektstreff. Først møttes vi på Drevja kirke, deretter dro turen til Dambakken, mens slektstreffet ble avsluttet på Forsmo-huset.

Bilder fra slektstreffet på Dambakken/Pictures from the reunion at Dambakken 


Bilder fra Rosvold

 

Kåre Larems attest fra 1953
Kåre Larem drev butikk i Øvre-Drevja fra 1. januar 1949. Den 1.1.1952 ansatte han en medarbeider som fikk en særdeles positiv attest.

Her står det blant annet: Hun fortjener de beste anbefalinger. Uvant som hun var da hun begynte, kom hun seg forholdsvis særlig snart inn i arbeidet med detaljer, og som innarbeidet i forholdene, næret jeg den største tillit til henne. Nøyaktig, arbeidsvillig og ærlig var særpreget ved henne. Videre står det; “På den tiden hun var her la jeg ikke en eneste gang merke til feilregning fra hennes side”.

Mosjøen avskrivningsbyrå ved politibetjent Høiberg har skrevet av attesten.

Nedenfor er det kopi av attesten.


[Publisert 27.12.2012]

 

Karoline på Solli
Johanne Johnsdatter fra Tingvoll og Ole Tollefsen fra Fron kom til Halsøy ca. 1871. De fikk 4 barn. 

• Ole Johan, født 16-05-1872, muligens død som liten.
• Karoline, født 06-11-1873.
• Inga Ovedia, født 29-12-1875.
• Olianna O. født 17.12.1877, døde 13. mars 1979, 101,5 år! Hadde 12 barn, 10 av disse vaks opp.

Karoline Olsdatter vart gjeter og senere tjenestejente i ”Orn” i Ømmervatn. Inga vaks opp på Drevland i ”Klipen”. Olianna vaks opp i Herringen.

Karoline vart forlovet med Andreas Vatshaug og flyttet til Negarn på Vatshaug. Andreas dro på Lofotfiske og derifra direkte på Finnmarksfiske, der omkom han.

Karoline var da gravid og fikk sønnen Kristian 11-07-1892 (Kristian tok etternavnet Larem. Han bosatte seg på gården Larem i Øvre Drevja og var gift med Anna som var fra nabogården Brattlia).

I 1896 vart Karoline gift med Peder Haagensen Vesterbekkmo og fikk barna:
• Hilmar Andreas, født 09-06-1896. Døde 27-09-1918 i spanskesyken.
• Jenny Olava, født 01-11-1898.
• Arthur Dahl, født 08-03-1900. Døde under bading 02-08-1918.
• Håkon Johan, født 11-08-1906.
• Paul Kornelius, 21-11-1908. Døde 23-02-1909.
• Peder Andreas, 24-01-1910.

Peder Haagensen ”Pe Håksæ”døde 11-10-1909, altså før Peder vart født. Karoline vart så gift med Einar Karlsen og fikk datteren Dagmar 06-02-1913. Einar led av en spesiell sykdom og døde 06-08-1913.

Etter at Karoline vart enke igjen fikk hun vanskeligheter med økonomien. Hun måtte flytte fra gården og til et lite småbruk som het Moli, utgått fra Vesterbekkmoen. Hun vart også nødt til å få penger av fattigkassa, datidens sosialomsorg.

Karolines datter Jenny, giftet seg med Ingvald Hyttebakk, som eide gården Smalburem i Øvre Drevja.

Etter noen år på Moli flyttet Karoline og barna til Smalburem. Karoline hadde en liten buskap med seg da hun flyttet til Moli, og før hun flyttet til Smalburem solgte hun buskapen og var på fattigkassa og betalte tilbake det hun hadde fått. På den tiden syntes folk at det var ei skam å få penger av fattigkassa.

Karoline var tjenestejente til dattera Jenny noen år, helt til hun giftet seg med Birger Hyttebakk, en yngre bror av Ingvald, Jennys mann. Birger var 23 år yngre enn Karoline.

Karoline og Birger giftet seg i 1922. Birger hadde fått en del av Smalburem ”Gammeljorda”, men da Karoline og Birger flyttet dit kalte de gården “Solli”.

Karoline var en meget flink husmor, en fantastisk gjæv matmor og hennes kjærlighet til dyr var heilt enestående.

Karoline døde 07-02-1960.
av Else Solli

Tillegg:
Ole Tollefsen brukte også navnet Ole Tollevsen Lien eller Slaatøilien. Han var født 17.04.1836 i Viksøien. Døpt: 22.05.1836 i Kvam, (sønn av Tollev Christensen Bjørkerusten og Kari Olsdatter Viksøen).

Johanna Johnsdatter ble født i 1845. Fra folketellingen i 1875 er det gjort følgende notat: “Fødested Tildseth, formentlig Sunddalen. Forsørges av tjenestedreng Ole T. Tøllafsen.
[Publisert: 07.11.2006]

 

Den siste utvandrer

Jens Martin Berling er den siste Drevjaværing som har flyttet til Amerika, ca 150 år etter de første. – Det står en kvinne bak det meste, så også i dette tilfellet…
[17.10.2006]


Bilder tatt av Arne Rossvoll